Ja, da gjenstår det vel bare å takke for seg da, Oslo; du er
herved offisielt blitt redusert til en rap fra din egen gane, og det har ingen
hensikt for deg å klamre deg til noen slags forestillinger om å noensinne komme
dit hen hvor du faktisk kan bevege deg rundt med din egen stil i dine egne
gater, utover den glassmaska som nå har fått sin endelige smeltesøm der nede i
vannkanten hvorfra ingen kultur igjen skal få skylle innover byens øvre
bredder. Fram med gravølet, de svarte båndene, og de gamle platene med Chopins
sonater; brødre og søstre, vi har en ny ting å sørge over – enda en spiker har
blitt slått i den sunne fornuftens kiste, og med det setter vi over til
drømmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar